Rengjøring av toalett del 4
(4) og (5) Vasking av toalettets mer og mindre rene deler
Dette blogginnlegget er del 4 i blogg-serien "Rengjøring av toalett". Jeg har delt rengjørings - rutinen opp i 9 steg og vil gå igjennom dem individuelt. De 9 steg er:
(1) Bytte i fra fritidsklær til arbeidsklær.
(2) Finne frem, og forberede, rengjørings-utstyr.
(3) Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske.
(4) Selve vaskingen av toalettet. Vasking av de (vanligvis) renere deler av toalettet. De øvre deler.
(5) Vasking av de (vanligvis skitnere) deler.
(6) Vasking med mopp på gulvet rundt toalettet.
(7) Vasking/skylling av rengjøringsutstyr, og plassering av rengjøringsutstyr tilbake til der de har sin plass.
(8) Vasking av en selv (hender. overarmer), Bytte av klær, fra arbeidsklær til fritidsklær.
(9) Analyse og evaluering av hvordan arbeidet gikk.
I tidligere blogg-innlegg har jeg gått igjennom stegene 1, 2 og 3(se nedenfor). I dette blogginnlegget vil jeg gå igjennom steg 4 og 5.
Hvis man har fullført steg 1, 2 og 3 suksessfullt(man har skiftet til passende og behagelige klær, man har klargjort og brakt det nødvendige rengjøringutstyr til objektet man skal rengjøre), så er man klar til å utføre selve vaskingen av objektet som man har som mål å vaske/rengjøre. I dette tilfellet er objektet toalettet.
Ut i fra min erfaring så er det slik at noen deler eller steder av toalettet, via regelmessig bruk, blir mer urene enn andre steder. Noen steder av toalettet er mer utsatt (for urenheter, smuss, bakterier, mikrober, skitt, etc.) enn andre steder, for å si det slik. Og det er da ofte at de nedre deler av toalettet, røflig de som befinner seg lavere enn toalett-setet, som blir mest urene. Mens da de deler av toalettet som er ovenfor toalett-setet eller toalett-ringen ofte ikke er så urene, sammenlignet med de lavere eller nedre deler.
Det kan da være behjelpelig å dele toalettet opp i ulike sektorer eller deler i kontekst av det prosjektet som er å rengjøre det:
BILDE 1
Det kan da være behjelpelig å dele toalettet opp i ulike sektorer eller deler i kontekst av det prosjektet som er å rengjøre det:
BILDE 1
Som sett ut i fra denne illustrasjonen så har jeg da delt opp toalettet opp i tre ulike deler.
A) Toalett - tanken
B) Toalett-setet
C) Toalett-skålen
En sammenligning av disse ulike deler, og den kvantitet av urenheter som de, som oftest, besitter eller manifesterer viser da at del A ofte er den som er mest ren, at del B, toalett-setet, ofte er ganske ren på oversiden, men at det samler seg urenheter på dens underside. Og at del C da er ofte mest uren på sine øverste deler, de deler som da møter undersiden av toalett-setet.
(Det finnes andre måter å dele inn toalettet på. En annen måte er da ta for seg delene som finnes inne i toalett-tanken (se for eksempel denne link). Og en slik inndeling, og belysning av delene inne i toalett-tanken, er nødvendig hvis man skal reparere toalettet, for eksempel. Men, i vår kontekst, som er en diskusjon av rengjøring av toalettets ytre overflater, så er denne trefoldige inndeling som jeg gjør tilstrekkelig.)
Ihvertfall, rutinen jeg foretrekker er da å å ha egne kluter til hele del A, sammen med de øvre deler av del B. Mens jeg da har andre kluter dedikert/tilegnet/viet til undersiden av del B, sammen med hele del C.
Altså, det å ha da en bunke eller samling kluter for mer urent materiale, og samtidig ha en bunke eller samling kluter for renere materiale og overflater, er da en strategi for å ikke anvende samme rengjøring-utstyr på ting som har ekstremt ulike grader av urenhet. Ihvertfall, en slik inndeling når det gjelder toalettet er essensielt. Og disse to samlinger kluter anvendes da ikke for eksempel på andre typer som objekt som vasken eller dusjen. For disse har man igjen dedikert en egen samling kluter eller tøystoff. Siden toalettet da er et av de objekt i husholdet som blir mest urent så er det mest hygienisk å ha egne vaskefiller dedikert ekslusivt til det. For å kunne skille mellom klutene, hva kluter som anvendes på renere deler, hva som anvendes på mer urene deler, så kan man merke dem på et eller annet vis (med tusj eller en annen type merking). En annen metode er å kjøpe kluter med ulike farger, og da anvende fargen for å skille kluter og vite hva klut som anvende hvor.
Jeg foretrekker da å begynne med å vaske del A, og arbeide meg nedover til B. Jeg vasker så overflaten av del B, eller alternativt, de renere deler av B. Jeg vil etter dette ta i bruk de klutene som jeg anvender på mer urene overflater, og jeg begynner så med å vaske undersiden av del B, og fortsetter så med å vaske hele del C.
Vasking av del A; Toalett-tanken
Jeg begynner da med å spraye såpevann, med sprayflasken jeg har bragt til toalettet. Sprayflasken er da fylt med vann og såpe i den forutgående forberedelses - og klargjørings - rutinen. Man sprayer da såpevann på den øverste delen av toalettet, del A. Man tar så en av klutene (en av de som er dedikert/tilegnet/viet til å anvendes på toalettets renere deler siden man nå vasker da en av toalettets renere deler), fukter den i bøtten man har brakt, bøtten med noenlunde varmt vann. Når kluten er fuktet eller våt (men ikke for våt), så anvender man da kluten på den såpebelagte overflaten av del A. Man gnikker kluten på overflaten av del A frem og tilbake. Man smører såpen utover overflaten med den fuktige kluten. Man fjerner urenheter på overflaten med den fuktige kluten i kombinasjon med såpevannet. Når overflaten er gjort ren, så vil man anvende en tørr fille på overflaten av del A, med den hensikt å gjøre overflaten av del A tørr. Man anvender da, igjen, en klut/fille som er i den gruppen av kluter/filler som er dedikert for de renere overflater av toalettet. Dette fordi man da holder på å rengjøre en av de deler av toalettet som er, vanligvis ihvertfall, av det relativt renere slaget. Man tørker da med denne tørre kluten overflaten av del A til den er helt tørr. Man har da nå vasket del A, toalett-tanken, av toalettet; Og man vil så bevege seg nedover, og begynne å vaske del B, toalett-setet.
Vasking av del B; Toalett-setet
Med toalett-setet så menes da en toalett-ringen(som jeg heretter vil kalle toalett-setet. Ordet "Toalett-sete" er tvetydig på den måten at det kan referere til hele komplekset som er setet pluss lokket, men også da bare den ene delen som man sitter på (når man gjør sitt fornødne)), sammen med et toalett-lokk. De vanligvis renere deler av hele dette komplekset er da toalett-lokket, sammen med oversiden av toalett-setet. Mens da undersiden av toalett-setet, som oftest, er mer urent. Og jeg anvender da de kluter dedikert/tilegnet/viet til de renere deler på hele toalett-lokket, og oversiden av toalett-setet. Mens jeg da skifter over til de kluter dedikert/viet til de mer urene deler når jeg skal begynne å vaske undersiden av toalett-setet. Som diskutert ovenfor så sprayer jeg da først med såpevann; Jeg fukter kluten i vannet som er i bøtten; Jeg gnikker da kluten på overflatene, sprer såpen, og fjerner urenheter med denne kombinasjon av såpevann, fuktig klut og en (rekke) gni-akter.
BILDE 2
Vasking av del C; Toalett-skålen
Til del C, toalett-skålen (se hvor del C er lokalisert i BILDE 1 ovenfor i dette blogg-innlegget), så fortsetter man å anvende de kluter/tøyfiller som er dedikert til de mer urene deler. Man anvender sprayflasken med såpevann, spruter såpevann på del C. Man fukter så vaskefillen i vannet, som er lokalisert i bøtten. Man gnir så såpen utover overflaten av del C, fjerner urenheter og skitt. Man anvender så en tørr vaskefille til å tørke overflaten av del C.
A) Toalett - tanken
B) Toalett-setet
C) Toalett-skålen
En sammenligning av disse ulike deler, og den kvantitet av urenheter som de, som oftest, besitter eller manifesterer viser da at del A ofte er den som er mest ren, at del B, toalett-setet, ofte er ganske ren på oversiden, men at det samler seg urenheter på dens underside. Og at del C da er ofte mest uren på sine øverste deler, de deler som da møter undersiden av toalett-setet.
(Det finnes andre måter å dele inn toalettet på. En annen måte er da ta for seg delene som finnes inne i toalett-tanken (se for eksempel denne link). Og en slik inndeling, og belysning av delene inne i toalett-tanken, er nødvendig hvis man skal reparere toalettet, for eksempel. Men, i vår kontekst, som er en diskusjon av rengjøring av toalettets ytre overflater, så er denne trefoldige inndeling som jeg gjør tilstrekkelig.)
Ihvertfall, rutinen jeg foretrekker er da å å ha egne kluter til hele del A, sammen med de øvre deler av del B. Mens jeg da har andre kluter dedikert/tilegnet/viet til undersiden av del B, sammen med hele del C.
Altså, det å ha da en bunke eller samling kluter for mer urent materiale, og samtidig ha en bunke eller samling kluter for renere materiale og overflater, er da en strategi for å ikke anvende samme rengjøring-utstyr på ting som har ekstremt ulike grader av urenhet. Ihvertfall, en slik inndeling når det gjelder toalettet er essensielt. Og disse to samlinger kluter anvendes da ikke for eksempel på andre typer som objekt som vasken eller dusjen. For disse har man igjen dedikert en egen samling kluter eller tøystoff. Siden toalettet da er et av de objekt i husholdet som blir mest urent så er det mest hygienisk å ha egne vaskefiller dedikert ekslusivt til det. For å kunne skille mellom klutene, hva kluter som anvendes på renere deler, hva som anvendes på mer urene deler, så kan man merke dem på et eller annet vis (med tusj eller en annen type merking). En annen metode er å kjøpe kluter med ulike farger, og da anvende fargen for å skille kluter og vite hva klut som anvende hvor.
Jeg foretrekker da å begynne med å vaske del A, og arbeide meg nedover til B. Jeg vasker så overflaten av del B, eller alternativt, de renere deler av B. Jeg vil etter dette ta i bruk de klutene som jeg anvender på mer urene overflater, og jeg begynner så med å vaske undersiden av del B, og fortsetter så med å vaske hele del C.
Vasking av del A; Toalett-tanken
Jeg begynner da med å spraye såpevann, med sprayflasken jeg har bragt til toalettet. Sprayflasken er da fylt med vann og såpe i den forutgående forberedelses - og klargjørings - rutinen. Man sprayer da såpevann på den øverste delen av toalettet, del A. Man tar så en av klutene (en av de som er dedikert/tilegnet/viet til å anvendes på toalettets renere deler siden man nå vasker da en av toalettets renere deler), fukter den i bøtten man har brakt, bøtten med noenlunde varmt vann. Når kluten er fuktet eller våt (men ikke for våt), så anvender man da kluten på den såpebelagte overflaten av del A. Man gnikker kluten på overflaten av del A frem og tilbake. Man smører såpen utover overflaten med den fuktige kluten. Man fjerner urenheter på overflaten med den fuktige kluten i kombinasjon med såpevannet. Når overflaten er gjort ren, så vil man anvende en tørr fille på overflaten av del A, med den hensikt å gjøre overflaten av del A tørr. Man anvender da, igjen, en klut/fille som er i den gruppen av kluter/filler som er dedikert for de renere overflater av toalettet. Dette fordi man da holder på å rengjøre en av de deler av toalettet som er, vanligvis ihvertfall, av det relativt renere slaget. Man tørker da med denne tørre kluten overflaten av del A til den er helt tørr. Man har da nå vasket del A, toalett-tanken, av toalettet; Og man vil så bevege seg nedover, og begynne å vaske del B, toalett-setet.
Vasking av del B; Toalett-setet
Med toalett-setet så menes da en toalett-ringen(som jeg heretter vil kalle toalett-setet. Ordet "Toalett-sete" er tvetydig på den måten at det kan referere til hele komplekset som er setet pluss lokket, men også da bare den ene delen som man sitter på (når man gjør sitt fornødne)), sammen med et toalett-lokk. De vanligvis renere deler av hele dette komplekset er da toalett-lokket, sammen med oversiden av toalett-setet. Mens da undersiden av toalett-setet, som oftest, er mer urent. Og jeg anvender da de kluter dedikert/tilegnet/viet til de renere deler på hele toalett-lokket, og oversiden av toalett-setet. Mens jeg da skifter over til de kluter dedikert/viet til de mer urene deler når jeg skal begynne å vaske undersiden av toalett-setet. Som diskutert ovenfor så sprayer jeg da først med såpevann; Jeg fukter kluten i vannet som er i bøtten; Jeg gnikker da kluten på overflatene, sprer såpen, og fjerner urenheter med denne kombinasjon av såpevann, fuktig klut og en (rekke) gni-akter.
BILDE 2
Vasking av del C; Toalett-skålen
Til del C, toalett-skålen (se hvor del C er lokalisert i BILDE 1 ovenfor i dette blogg-innlegget), så fortsetter man å anvende de kluter/tøyfiller som er dedikert til de mer urene deler. Man anvender sprayflasken med såpevann, spruter såpevann på del C. Man fukter så vaskefillen i vannet, som er lokalisert i bøtten. Man gnir så såpen utover overflaten av del C, fjerner urenheter og skitt. Man anvender så en tørr vaskefille til å tørke overflaten av del C.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar