Rengjøring etter døden

Interessant reportasje om "crime scene cleaners", renholdere som vasker opp, og fjerner biologisk materiale, etter for eksempel mord og selvmord.

En instans av gavmildhet og nestekjærlighet i renholdsbransjen. Sjef og kolleger spleiser på bil til renholdsmedarbeider. 

Kort dokumentar om renholdsmedarbeideres harde kår i London
En veldig interessant dokumentar om renholderes utilfredstillende arbeidskår i London, England publisert idag.

Beskrivelse av dokumentaren:

"It's thought there are around half a million cleaners working in city blocks and offices around the country. No one knows their exact number because for the most part they're invisible, going to work while the rest of us sleep. But we do know that many are poorly paid and sometimes poorly treated."

Tørketrommelen og rengjøring

Interessant og viktig artikkel om riktig bruk av tørketrommel. Tørketrommelen er ikke direkte en bestanddel av rengjøring eller rengjørings - prosessen, men den er jo nært koblet til vask av klær, og har som funksjon å gjøre nyvaskede klær tørre og klare for bruk. På denne måten er den en bestanddel av vaske - prosessen.

Trykk på linken nedenfor for å se artikkelen:

Derfor skal du ikke bruke tørketrommelen om natten

                         Kunst og kultur som omhandler rengjøring og urenheter

Den amerikanske musikeren og komponisten Frank Zappa's "Dangerous Kitchen" er en sang med en tekst som omhandler tema om, blant annet, rengjøring og urene tilstander. Teksten er sunget i en viss hånlig og sardonisk tone, og denne hånlige tone er da kanskje rettet imot en overdreven frykt for urenheter/bakterier, frykt rettet imot mat som forfaller/råtner og har gått ut på dato, og også en motvillighet rettet mot å rengjøre kjøkkenet. Denne sangen inneholder en karakteristisk og underholdende halvt-syngende/halvt - snakkende vokal-fremførelse, en teknikk som Frank Zappa også anvendte på andre låter(Se diskusjon av denne særegne måten å synge på her).  

Teksten til "Dangerous Kitchen":

The dangerous kitchen
If it aint't one thing it's another
In the middle of the night when you get home
The bread things are all dry 'n' scratchy
The meat thing
Where the cats ate trough the paper
The can things with the sharp little edges
That can cut your fingers when you're not looking
The soft little things on the floor that you step on
They can all be dangerous

Sometimes
The milk can hurt you
(if you put it on your cereal
Before you smell the plastic container)
And the stuff in the strainer
Has a mind of it's own
So be very careful
In the dangerous kitchen
When the night time has fallen,
And the roaches are crawlin'
In the kitchen of danger
You can feel like a stranger

The bananaes are black
The got flies in the back
And also the chicken
In the dish with the foil
Where the cream is all clabbered
And the salad is frightful
Your return in the evening
Can be less than delightful

You must walk very careful
You must not lean against it
It can get on you clothing
It can follow you in
As you walk to the bedroom
And you take all your clothes off
While you're sleeping
It crawls off
It gets in your bed
It could get on your face then
It could eat your complexion
You could die from the danger
Of the dangerous kitchen

Who the fuck wants to clean it?

It's disgusting and dirty
The sponge on the drainer
Is stinky and squirty
If you squeeze it when you wipe up
What you get on your hands then
Could un-balance your glands and
Make you blind or whatever
In the dangerous kitchen
At my house tonight

                             Rengjøring av toalett del 4

(4) og (5) Vasking av toalettets mer og mindre rene deler

Dette blogginnlegget er del 4 i blogg-serien "Rengjøring av toalett". Jeg har delt rengjørings - rutinen opp i 9 steg og vil gå igjennom dem individuelt. De 9 steg er:

(1) Bytte i fra fritidsklær til arbeidsklær.

(2) Finne frem, og forberede, rengjørings-utstyr.

(3) Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske.

(4) Selve vaskingen av toalettet. Vasking av de (vanligvis) renere deler av toalettet. De øvre deler.

(5) Vasking av de (vanligvis skitnere) deler.

(6) Vasking med mopp på gulvet rundt toalettet.

(7) Vasking/skylling av rengjøringsutstyr, og plassering av rengjøringsutstyr tilbake til der de har sin plass.

(8) Vasking av en selv (hender. overarmer), Bytte av klær, fra arbeidsklær til fritidsklær.

(9) Analyse og evaluering av hvordan arbeidet gikk.

I tidligere blogg-innlegg har jeg gått igjennom stegene 1, 2 og 3(se nedenfor). I dette blogginnlegget vil jeg gå igjennom steg 4 og 5.

Hvis man har fullført steg 1, 2 og 3 suksessfullt(man har skiftet til passende og behagelige klær, man har klargjort og brakt det nødvendige rengjøringutstyr til objektet man skal rengjøre), så er man klar til å utføre selve vaskingen av objektet som man har som mål å vaske/rengjøre. I dette tilfellet er objektet toalettet.

Ut i fra min erfaring så er det slik at noen deler eller steder av toalettet, via regelmessig bruk, blir mer urene enn andre steder. Noen steder av toalettet er mer utsatt (for urenheter, smuss, bakterier, mikrober, skitt, etc.) enn andre steder, for å si det slik. Og det er da ofte at de nedre deler av toalettet, røflig de som befinner seg lavere enn toalett-setet, som blir mest urene. Mens da de deler av toalettet som er ovenfor toalett-setet eller toalett-ringen ofte ikke er så urene, sammenlignet med de lavere eller nedre deler.

Det kan da være behjelpelig å dele toalettet opp i ulike sektorer eller deler i kontekst av det prosjektet som er å rengjøre det:

BILDE 1

Som sett ut i fra denne illustrasjonen så har jeg da delt opp toalettet opp i tre ulike deler.

A) Toalett - tanken

B) Toalett-setet

C) Toalett-skålen

En sammenligning av disse ulike deler, og den kvantitet av urenheter som de, som oftest, besitter eller manifesterer viser da at del A ofte er den som er mest ren, at del B, toalett-setet, ofte er ganske ren på oversiden, men at det samler seg urenheter på dens underside. Og at del C da er ofte mest uren på sine øverste deler, de deler som da møter undersiden av toalett-setet.

(Det finnes andre måter å dele inn toalettet på. En annen måte er da ta for seg delene som finnes inne i toalett-tanken (se for eksempel denne link). Og en slik inndeling, og belysning av delene inne i toalett-tanken, er nødvendig hvis man skal reparere toalettet, for eksempel. Men, i vår kontekst, som er en diskusjon av rengjøring av toalettets ytre overflater, så er denne trefoldige inndeling som jeg gjør tilstrekkelig.)

Ihvertfall, rutinen jeg foretrekker er da å å ha egne kluter til hele del A, sammen med de øvre deler av del B. Mens jeg da har andre kluter dedikert/tilegnet/viet til undersiden av del B, sammen med hele del C.

Altså, det å ha da en bunke eller samling kluter for mer urent materiale, og samtidig ha en bunke eller samling kluter for renere materiale og overflater, er da en strategi for å ikke anvende samme rengjøring-utstyr på ting som har ekstremt ulike grader av urenhet. Ihvertfall, en slik inndeling når det gjelder toalettet er essensielt. Og disse to samlinger kluter anvendes da ikke for eksempel på andre typer som objekt som vasken eller dusjen. For disse har man igjen dedikert en egen samling kluter eller tøystoff. Siden toalettet da er et av de objekt i husholdet som blir mest urent så er det mest hygienisk å ha egne vaskefiller dedikert ekslusivt til det. For å kunne skille mellom klutene, hva kluter som anvendes på renere deler, hva som anvendes på mer urene deler, så kan man merke dem på et eller annet vis (med tusj eller en annen type merking). En annen metode er å kjøpe kluter med ulike farger, og da anvende fargen for å skille kluter og vite hva klut som anvende hvor.

Jeg foretrekker da å begynne med å vaske del A, og arbeide meg nedover til B. Jeg vasker så overflaten av del B, eller alternativt, de renere deler av B. Jeg vil etter dette ta i bruk de klutene som jeg anvender på mer urene overflater, og jeg begynner så med å vaske undersiden av del B, og fortsetter så med å vaske hele del C.

Vasking av del A; Toalett-tanken

Jeg begynner da med å spraye såpevann, med sprayflasken jeg har bragt til toalettet. Sprayflasken er da fylt med vann og såpe i den forutgående forberedelses - og klargjørings - rutinen. Man sprayer da såpevann på den øverste delen av toalettet, del A. Man tar så en av klutene (en av de som er dedikert/tilegnet/viet til å anvendes på toalettets renere deler siden man nå vasker da en av toalettets renere deler), fukter den i bøtten man har brakt, bøtten med noenlunde varmt vann. Når kluten er fuktet eller våt (men ikke for våt), så anvender man da kluten på den såpebelagte overflaten av del A. Man gnikker kluten på overflaten av del A frem og tilbake. Man smører såpen utover overflaten med den fuktige kluten. Man fjerner urenheter på overflaten med den fuktige kluten i kombinasjon med såpevannet. Når overflaten er gjort ren, så vil man anvende en tørr fille på overflaten av del A, med den hensikt å gjøre overflaten av del A tørr. Man anvender da, igjen, en klut/fille som er i den gruppen av kluter/filler som er dedikert for de renere overflater av toalettet. Dette fordi man da holder på å rengjøre en av de deler av toalettet som er, vanligvis ihvertfall, av det relativt renere slaget. Man tørker da med denne tørre kluten overflaten av del A til den er helt tørr. Man har da nå vasket del A, toalett-tanken, av toalettet; Og man vil så bevege seg nedover, og begynne å vaske del B, toalett-setet.

Vasking av del B; Toalett-setet

Med toalett-setet så menes da en toalett-ringen(som jeg heretter vil kalle toalett-setet. Ordet "Toalett-sete" er tvetydig på den måten at det kan referere til hele komplekset som er setet pluss lokket, men også da bare den ene delen som man sitter på (når man gjør sitt fornødne)), sammen med et toalett-lokk. De vanligvis renere deler av hele dette komplekset er da toalett-lokket, sammen med oversiden av toalett-setet. Mens da undersiden av toalett-setet, som oftest, er mer urent. Og jeg anvender da de kluter dedikert/tilegnet/viet til de renere deler på hele toalett-lokket, og oversiden av toalett-setet. Mens jeg da skifter over til de kluter dedikert/viet til de mer urene deler når jeg skal begynne å vaske undersiden av toalett-setet. Som diskutert ovenfor så sprayer jeg da først med såpevann; Jeg fukter kluten i vannet som er i bøtten; Jeg gnikker da kluten på overflatene, sprer såpen, og fjerner urenheter med denne kombinasjon av såpevann, fuktig klut og en (rekke) gni-akter.

BILDE 2



Vasking av del C; Toalett-skålen

Til del C, toalett-skålen (se hvor del C er lokalisert i BILDE 1 ovenfor i dette blogg-innlegget), så fortsetter man å anvende de kluter/tøyfiller som er dedikert til de mer urene deler. Man anvender sprayflasken med såpevann, spruter såpevann på del C. Man fukter så vaskefillen i vannet, som er lokalisert i bøtten. Man gnir så såpen utover overflaten av del C, fjerner urenheter og skitt. Man anvender så en tørr vaskefille til å tørke overflaten av del C.

                                Rengjøring av toalett del 3

(2) Finne frem, og klargjøre, rengjørings - utstyr.

(3) Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske.

“By failing to prepare, you are preparing to fail.” 

― Benjamin Franklin

Dette blogginnlegget er del 3 i blogg-serien "Rengjøring av toalett". Jeg har delt rengjørings - rutinen opp i 9 steg og vil gå igjennom dem individuelt. De 9 steg er:

(1) Bytte i fra fritidsklær til arbeidsklær.

(2) Finne frem, og forberede, rengjørings-utstyr.

(3) Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske.

(4) Selve vaskingen av toalettet. Vasking av de (vanligvis) renere deler av toalettet. De øvre deler.

(5) Vasking av de (vanligvis skitnere) deler.

(6) Vasking med mopp på gulvet rundt toalettet.

(7) Vasking/skylling av rengjøringsutstyr, og plassering av rengjøringsutstyr tilbake til der de har sin plass.

(8) Vasking av en selv (hender. overarmer), Bytte av klær, fra arbeidsklær til fritidsklær.

(9) Analyse og evaluering av hvordan arbeidet gikk.

I dette blogginnlegget vil jeg gå igjennom steg 2 ("Finne frem, og forberede, rengjørings-utstyr") og steg 3 ("Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske").

Jeg vil først da diskutere selve utstyret som er nødvendig i rengjøring av toalettet.  Etter å ha gått igjennom ulike tema vedrørende utstyr, så vil jeg da diskutere selve handlingene som konstituerer fremhentingen og klargjøringen av utstyret. Mye av disse handlingene er jo da å gå til det stedet i huset man har utstyret, utstyrets faste plass, og så bringe utstyret til objektet, i dette tilfellet toalettet, som man skal vaske. Så hovedhandlingene her er da en fremhenting og medbringelse, kan man kanskje si. Det er å bringe de objekt som vasker romlig nærmt da objektet som skal vaskes. Til slutt vil jeg diskutere fenomenet som er mental forberedelse, som også kan være relevant i kontekst av rengjøring og den mer fysiske forberedelses - fasen.

Diskusjon og analyse av utstyr

Selvfølgelig, hva utstyr som er nødvendig eller mest beleilig varierer med hva slags rengjørings-stil man har. Og utstyr anvendt (og tilgjengelig) kan også variere med kontekst. Men jeg vil da diskutere min måte å rengjøre toalettet på, og hva utstyr jeg bruker, i en ordinær hverdagslig kontekst. 

Utstyret som da må bringes frem er:

1. En klut eller kluter for rengjøring av de øvre (vanligvis renere) deler av toalettet.

2. En klut eller kluter for rengjøring av de nedre (vanligvis skitnere) deler av toalettet.

3. vaskemiddel

4. mopp

5. Bøtte

6. Sprayflaske
7. Vaskehansker

Vedrørende punkt 1 og 2: Kluter, filler, eller mer generellt tøystoff, kombinert med vann og såpe, er da en effektiv metode for å fjerne skit og urenheter i fra toalettets overflate. Finnes det noen andre type objekt enn tøyfiller som er mer effektiv for å rengjøre overflater og objekt? Man kan jo utføre tankeeksperiment der man forestiller oss andre typer objekt som middelet for å rengjøre. For eksempel, en sko, en grein, en vindu, et fat, en politiker, månen, et smil. Alle disse objekt vil være mindre effektiv, mindre praktisk, mindre beleilig, og/eller mindre hygienisk, enn da bruk av tøyfiller, kluter, vaskefiller. Og de fleste av disse jeg har listet vil være absurde og umulig å anvende! Men kanskje det finnes et type objekt som er mer effektiv, beleilig og praktisk enn tøyfiller, kluter, vaskefiller?. Hvis det er, så skulle en tro at menneskeheten hadde tatt dem i bruk, men det som faktisk anvendes av menneskeheten er jo stort sett tøyfiller, kluter, filler. For å si det litt kleint, så kan man si at gjennom generasjoner av feilprøving, eksperimentering og erfaring er det kommet frem til at kluten er det beste objektet for å rengjøre overflater (sammen da med også andre middel som såpe, vann, et par hender selvfølgelig). Men hva vil fremtiden bringe på dette området? Kanskje en fremtidig teknologi vil erstatte vaskekluten? Hva vil vi anvende i år 2100 for å vaske toalettet? 

En annen essensiell del er da at kluten er våt eller fuktig. En våt fille er vanligvis mer effektiv når det gjelder å fjerne urenheter i fra overflater enn en tørr fille. Og en fille som er våt med vann iblandet såpe er mer effektiv enn en fille bare iblandet vann. Så man har da fillen som essensiell for rengjøring, og noe annet som er essensielt er da fillens tilstand eller modus, det vil si, at den er fuktig eller våt.

Ihvertfall, en mulig ordning og organisering av vaskefiller er da å ha visse vaskekluter dedikert eksklusivt til toalettet. Og kanskje da også egne vaskekluter til de renere deler av toalettet, og egne vaskekluter til de skitnere deler. Ihvertfall, disse kluter anvendes da bare til toalett. Man har andre kluter til for eksempel vask av kjøkken, vasken og andre overflater som er generelt renere enn toalettoverflatene. En slik separasjon av kluter har da med hygieniske hensyn å gjøre. 

Vedrørende punkt 3: Når det gjelder vaskemiddel så er det essensielt å overholde etiske prinsipper og påbud. Det beste alternativet når det gjelder vaskemiddel, når man tar etiske prinsipper i betraktning, er veganske vaskemiddel. Disse er vaskemiddel som ikke er testet på dyr, og ofte er rimelig miljøvennlige (dog om miljøvennlighet er etisk forsvarlig i enhver sammenheng kan betviles, for eksempel i kontekst av det å redusere vilt-liv - lidelsen)

Vedrørende punkt 4: Man bringer også da frem en mopp for å tørke opp vannrester rundt toalettet etter at man har vasket ferdig toalettet. 

Vedrørende punkt 5 og 6: Det som kan være hendig er da en sprayflaske. Enten en ferdig blandet (med såpe) kjøpt i butikken, eller da en spray man har hjemme som man fyller med såpevann. Man bringer også da frem en bøtte med varmt eller lunkent vann.  

Disse ulike artikler finner man da frem i fra deres faste plasser, og bringer nært toalettet som man skal vaske. Jeg vil nå diskutere og analysere nettopp disse handlinger som konstituerer forberedelses - og klargjørings - steget.

Diskusjon av selve forberedelses - akten

Jeg deler da selve forberedelses - akten, eller kanskje rettere sagt aktene, opp i:

1. Vurdere og beslutte hva rengjøringsutstyr man trenger å anvende.
2. Klargjøre utstyr
   - 2a. Fylle vann i bøtten.
   - 2b. Fylle vann og såpe i sprayflasken.
   - 2c. Plassere en moppefille på moppestangen.
   - 2d. Putte på vaskehansker.

3. Bringe rengjøringsutstyret man har besluttet å anvende i fra sine faste plasser til objektet som skal rengjøres.

Vedrørende 1: Altså, avhengig av hva situasjon man er i, hva person man er, hva rengjøringsstil man foretrekker, og hva objekt som skal rengjøres, så vil kanskje hva utstyr man trenger variere. Man trenger da å se klart for oss hva slags situasjon man er i, og hva objekt som skal rengjøres, etc., for å da finne det rette og mest passende utstyret. Når dette er avgjort, så vil det neste steget være å klargjøre utstyret man har valgt å anvende.

Vedrørende punkt 2:

2a) Man må da fylle vann i bøtten. For å fylle vann i bøtten så plasserer man bøtten under springen, skrur på knotten på springen som frigjør vann, og hvis bøtten er plassert rett under tappen hvor vannet kommer ut, så vil vannet ende i bøtten. Når det gjelder temperaturen på vannet så er det bra hvis det er varmt nok til å eliminere bakterier, og jo varmere det er, jo lettere er det å fjerne urenheter. Men samtidig må det ikke være så varmt at det gjør vondt å plassere hendene i det. Så man må finne en middelvei når det gjelder temperatur.

2b) Man blander da noe såpe (enten den nå er hjemmelaget eller kjøpt) med vann, og plasserer dette i sprayflasken. Eller alternativt, anvender en kjøpt sprayflaske med ferdigblandet såpevann i.

2c) Man fester en ren moppefille på moppestangen.

2d) Man putter på vaskehansker. Min rutine er at jeg begynner med å putte på vaskehansker før jeg begynner å behandle det andre utstyret, da det andre utstyret kan være urent i fra forrige vask. Hvis utstyret er urent i fra forrige vaske, for eksempel bøtten eller selve sprayflasken, så gi disse en rengjøring for man begynner å bruke dem.

3. Når utstyret man har besluttet å anvende er klart til bruk, så bringer man da utstyret til objektet man skal vaske. Man bringer det så nærme at man har det rett forsiden av en selv i selve vaskingen. Innen en armlengdes avstand, så å si. 

Vedrørende mental forberedelse

Som sagt, en mental gjennomgang av hva man trenger og hvordan man skal gå frem i vaskingen av toalettet, før man setter i gang å vaske, kan gjøre vaskingen mer organisert, systematisk, mer i tråd med etiske retningslinjer, mer behagelig for en selv, og mer kostnadseffektiv. Denne blogg-serien som dette blogg-innlegget er en del av, er jo da et eksempel på en mental gjennomgang av rengjøring, og da spesielt rengjøring av toalettet.
        

En annen essensiell del av mental forberedelse er da også å kunne ha en realistisk holdning til arbeidet sitt, og til dets resultater, og til sine egne evner, begrensninger og kanskje urealiserte potensial, i kontekst av å vaske toalettet. En aksept av hvor rent man kan gjøre toalettet, og en styrke til å gjøre det renere hvis man har mulighet til det. Som ellers i livet kan det være klokt å ha i minnet visdomsordet eller bønnen:

Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å det jeg kan, og visdom til å skjønne forskjellen.   

Man trenger selvfølgelig ikke ha en tro på Gud for å bruke denne kontemplasjonen. Andre varianter av denne er da i fra Stoikeren Epictetus(som i sin ungdom var slave, og hadde nok av denne grunn selv rikelig erfaring med dritt av den ene og andre sorten):

"Some things are up to us and others are not."

"What, then, is to be done? To make the best of what is in our power, and take the rest as it naturally happens."

"And to become educated (in Stoic philosophy) means just this, to learn what things are our own, and what are not."

Dette gjelder også da aspekt ved toalettet, sanitære forhold og rengjøring.

                               Rengjøring av toalett del 2

Dette er da del 2 i blogg-serien "Rengjøring av toalett", hvor jeg nå vil diskutere og analysere det steget i rengjøringsrutinen som er skifting/bytting av klær; Det vil si: Skifte til mer passende klær for rengjøring, i fra mindre passende eller upassende klær.

Steg 1. Bytte i fra fritidsklær til arbeidsklær, eller mindre passende klær til mer passende klær.

Jeg pleier å skifte til en bukse, overtrøye, sokker som jeg anvender til arbeid, inkludert da vasking og rengjøring av toalett. Klær som er utrange, som muliggjør en viss fleksibilitet er bedre å arbeide i enn klær som ikke er slik. Klær som ikke hindrer en i å bevege seg i ulike posisjoner og kroppsstillinger. Som ikke hindrer ens smidighet og mykhet. Klær som for eksempel er fullstendig upassende for toalett-vask er en rustning, en romdrakt eller bunad! Selvfølgelig, disse kostymer vil ikke være et problem for flertallet! Men det finnes da mer upassende ordinære klær og . Altså, for eksempel, dressbukser, trange dongeribukser. Man kan også gjøre det helt naken, dog dette kan være til sjenanse og ubehag for andre som oppholder seg i nærheten og ikke kan unngå å observere deg. Morsomheter til siden, så er poenget her at visse type klær vil være mer behagelig og effektive i utførelsen av vask enn visse andre typer klær; Så å ofre en liten tanke til hva klær som passer best til hva en holder på med, uansett hva det nå er, kan være en fordel når det gjelder, blant annet, reduksjon av ubehag og maksimering av bevegelsesfrihet og effektivitet.

En annen funksjon når det gjelder det å ha et eget antrekk til arbeid og vask er da å hindre spredning av bakterier, skit og urent materiale. Et antrekk man spesifikt anvender til vask og rengjøring, og intet annet, et antrekk man bytter til når man setter igang å vaske, og tar av seg etter at man er ferdig å vaske, kan da være viktig vedrørende det å ikke overføre bakterier, urenheter, skit og lignende til områder og overflater; altså, et antrekk man kun anvender til arbeid vil da hindre at man sprer bakterier til allerede rene steder, som for eksempel kjøkkenet, soveværelset, andre personer.

Grunnen til dette er at i selve rengjøringen man gjør, så vil det kunne overføres bakterier, skitt, urenheter i fra overflatene man vasker til da klærne man bruker når man vasker og rengjør. Så i selve rengjøringen så blir ens klær, de man anvender til å rengjøre i, skitten. Disse klær sine overflater vil bli urene, for eksempel via da spruting av vaskevann som er skittent. altså, spruting på klærne i selve arbeidsakten. Med sprut av urent vaske-vann eller toalett-vann så inkluderer jeg her da alt av ulike størrelser, i fra sprut bestående av en eller to mikroskopiske dråper, til da det å få hele skyllebøtten i hodet, så å si. En annen måte urent materiale kan overføres er da via en direkte kontakt mellom overflatene på ens klær, på den ene siden, og noe av overflaten på toalettet, på den andre.

"You know an odd feeling? Sitting on the toilet eating a chocolate candy bar" - George Carlin

Man kan da gå igjennom et eksempel på bakterieoverføring, overføring av urenheter og skit, via da ens klær, hvis en unnlater å bytte i fra arbeidsklær til et annet plagg etter at man har rengjort:

La oss da tenke oss at person A har rengjort et toalett. A sin rutine er da at han ikke har et eget plagg for rengjøring, der i blant rengjøring av toalettet. Det plagget han utfører vaske - rutinen sin i, er da det samme plagg han anvender for alle andre typer rutiner, og eventuelt mer eller mindre eksepsjonelle hendelser som bursdager, begravelser, legebesøk, etc. Han anvender da samme plagg for tilberedelse av mat, når han hviler i sofaen, når han pusser tennene, etc. (Og jeg forutsetter jo her da at A ikke vasker de klærne han rengjør i, etter at han har rengjort; Hvis dette er noe han gjør, så er det jo ikke problematisk å anvende det plagget han rengjør i til andre rutiner!)

Men la oss da si at i utførelsen av rengjøringen av toalettet så spruter urent vaske-vann eller toalett-vann på plagget til A. Nå er plagget til A urent. A gjør seg ferdig med rengjøringen av toalettet, som nå er rent. Men A skifter da ikke til et annet antrekk, i fra antrekket han har anvendt for å vaske toalettet. Dette betyr da at han nå går med et urent antrekk, med bakterier, skit som stammer i fra toalettet. A bestemmer seg for å hvile etter toalettvasken og ligger seg, med de skitne klær, på sofaen. Med da denne kontakten mellom A's skitne klær og sofaputenes overflate, så overføres skit til sofaen. Man kan så tenke oss at A har et barn, la oss kalle barnet B, og på et visst tidspunkt så klatrer B opp i sofaen. B's hender kommer da i kontakt med sofaens urene overflater, og B får skit og bakterier på hendene. B stikker så hendene i munnen, som barn ofte gjør, og får da urenheter i fra toalettet inn i kroppen, som kan være mer eller mindre skadelig for B's helse.

Her er da et eksempel på hvordan unnlatelse av bytting av klær kan være med å spre urenheter, parasitter, bakterier, virus, støv og generellt usanitært materiale.

“When you're in the shit up to your neck, there's nothing left to do but sing.”

― Samuel Beckett

Et viktig spørsmål er hvor involvert og oppmerksom man skal bli i sporingen og lokaliseringen av slike potensielle kjeder av bakterie - overføringer. Ekstreme instanser av økt oppmerksomhet imot sanitære forhold finner man jo hos mennesker som lider av tvangstanker eller lignende, der det er en manifestasjon av en usunn og irrasjonell frykt for urenheter, bakterier, støv (dette er en bare en form for tvangstanke selvfølgelig!, ens besettelser kan jo ta andre former som ikke har noe med sanitære forhold å gjøre) Her er bekjeftigelsen med urenheter tatt overhånd og manifesterer seg i irrasjonelle retninger. Så i da rengjøring generelt, og kontemplasjon av usanitære og sanitære forhold, så er dette noe å være oppmerksom på. Man kan ende opp med å "se" bakterier og urene overflater der det ikke er bakterier og urene overflater. Dette gjelder også i forbindelse med ens klær, plagg og klesplagg - rutiner.

Et spørsmål man kan stille seg er for eksempel: Hvor urene blir ens klær i forbindelse med vasking av toalettet? Dette kommer jo an på ulike forhold, selvfølgelig. Det å holde seg i sjakk når det gjelder ens uro og nervøsitet for urenheter er alltid noe å ta hensyn til; Regelmessig vurder din egen mentale tilstand, hvis man lokaliserer mer eller mindre sterk nervøsitet, frykt eller angst for urenheter, så må man stille spørsmålet om den er grunnløs og irrasjonell, om det er mer hensynsfullt og moralsk forsvarlig å fokusere på andre mer viktige ting, og om den ikke stemmer overens med den reelle sanitære status, så å si.

(Her er en link til et studie som ble gjort vedrørende sprut i fra toalett i forbindelse med urinering. Dette er selvfølgelig et annet tema enn det jeg diskuterer ovenfor, men er kanskje noe fjerntliggende relevant da det inneholder studie av spruting i kontekst av toaletter. Dog man kan også stille spørsmålet om ens skattepenger anvendes rett når forskning har et slikt relativt tullete objekt som dette studie!. Forskning basert på rette verdier er essensielt for å gjøre verden til et bedre sted, og noe av de retteste verdier forskning kan ledes av er reduksjon og eliminasjon av lidelse, dog dette er et tema for en annen artikkel og kanskje en annen type blogg.)

                             Toalettet har sin egen dag

"World Toilet day" er hvert år 19 November. Denne dagen er tilegnet da det temaet som er sanitære forhold, og den mangelen av det man finner mange steder rundt om på jorden. Vi lever i en verden hvor forskjellen mellom fattig og rik er astronomisk. Denne urettferdighet reflekteres også da i hvor adekvate sanitære forhold man lever i.


Ifølge Verdens Helseorganisasjon så lever mer enn 2.4 milliarder mennesker uten forbedrede sanitære fasiliteter og situasjoner. Diare´ forårsaket av dårlig hygiene og urent vann dreper 315 000 barn hvert år. Klikk inn på de offisielle sidene til "World Toilet day" og les mer urovekkende og opplysende statistikker og fakta rundt uadekvate sanitære forhold:

 http://www.un.org/en/events/toiletday/

http://www.worldtoiletday.info/


Jeg håper på en fremtid hvor alle skapninger, både mennesker og dyr, kan leve et liv uten sykdom, og i tilfredstillende sanitære omgivelser.  

Rengjøring av toalett del 1

I en serie blogginnlegg jeg har gitt tittelen "Rengjøring av toalett" (dette er da første innlegg i denne serien) er min intensjon å diskutere og analysere måten, eller måter, å vaske og rengjøre toaletter på. Ved å erkjenne at det er flere ulike måter å rengjøre toalett på, så peker jeg på at det nok ikke finnes bare en metode. Man har ulike personlige stiler når det gjelder vask og rengjøring, hva stil som passer meg kan hende ikke passer deg.

Noe annet er at ens metode eller måte kanskje da må justeres i forhold til kontekst. Det finnes for eksempel ulike toalett. Man har offentlige toalett, man har utedo, man har "Squat toilets". Avhengig av hva toalett - type man skal rengjøre, så kan dette ha konsekvenser for hva metode man anvender.

Noe annet igjen er da for eksempel om man vasker i forbindelse med ens daglige arbeid. Dette vil kanskje kreve en annen rutine enn om det er ens eget private toalett man vasker. En annen variasjon i kontekst vil da være det at man er rammet av sykdom; Dette vil kanskje kreve en annen rengjørings - rutine enn om man er ved god helse. Men uansett om man har en egen stil eller metode, uansett hva type omgivelse man er "kastet inn i", så vil en gjensidig kommunikasjon og diskusjon av rengjøring kunne bidra til å gjøre oss til bedre, mer effektive, mer samvittighetsfulle rengjørere.

Jeg vil da i denne blogg-serien dele en tenkt rengjøringsrutine av toalett opp i ulike steg, og så da gå igjennom disse steg individuelt, analysere hva de består av, diskutere om noe kan forbedres og effektiviseres, og hva som kanskje er det viktigste: Om arbeidet er i samsvar med rette etiske retningslinjer, plikter og verdier.

Stegene jeg da deler opp toalett - rengjøringsrutinen min i er:
(1) Bytte i fra fritidsklær til arbeidsklær.
(2) Finne frem, og forberede, rengjørings-utstyr.
(3) Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske.
(4) Selve vaskingen av toalettet. Vasking av de (vanligvis) renere deler av toalettet. De øvre deler.
(5) Vasking av de (vanligvis skitnere) deler.
(6) Vasking med mopp på gulvet rundt toalettet.
(7) Vasking/skylling av rengjøringsutstyr, og plassering av rengjøringsutstyr tilbake til der de har sin plass.
(8) Vasking av en selv (hender. overarmer), Bytte av klær, fra arbeidsklær til fritidsklær.
(9) Analyse og evaluering av hvordan arbeidet gikk.

Jeg vil snart publisere del 2 i denne serien, titulert "Rengjøring av toalett del 2: Skifting av klær", hvor jeg da går igjennom steg 1 i toalettrengjørings - rutinen.