Rengjøring av toalett del 3

(2) Finne frem, og klargjøre, rengjørings - utstyr.

(3) Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske.

“By failing to prepare, you are preparing to fail.” 

― Benjamin Franklin

Dette blogginnlegget er del 3 i blogg-serien "Rengjøring av toalett". Jeg har delt rengjørings - rutinen opp i 9 steg og vil gå igjennom dem individuelt. De 9 steg er:

(1) Bytte i fra fritidsklær til arbeidsklær.

(2) Finne frem, og forberede, rengjørings-utstyr.

(3) Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske.

(4) Selve vaskingen av toalettet. Vasking av de (vanligvis) renere deler av toalettet. De øvre deler.

(5) Vasking av de (vanligvis skitnere) deler.

(6) Vasking med mopp på gulvet rundt toalettet.

(7) Vasking/skylling av rengjøringsutstyr, og plassering av rengjøringsutstyr tilbake til der de har sin plass.

(8) Vasking av en selv (hender. overarmer), Bytte av klær, fra arbeidsklær til fritidsklær.

(9) Analyse og evaluering av hvordan arbeidet gikk.

I dette blogginnlegget vil jeg gå igjennom steg 2 ("Finne frem, og forberede, rengjørings-utstyr") og steg 3 ("Bringe rengjørings-utstyret til toalettet man skal vaske").

Jeg vil først da diskutere selve utstyret som er nødvendig i rengjøring av toalettet.  Etter å ha gått igjennom ulike tema vedrørende utstyr, så vil jeg da diskutere selve handlingene som konstituerer fremhentingen og klargjøringen av utstyret. Mye av disse handlingene er jo da å gå til det stedet i huset man har utstyret, utstyrets faste plass, og så bringe utstyret til objektet, i dette tilfellet toalettet, som man skal vaske. Så hovedhandlingene her er da en fremhenting og medbringelse, kan man kanskje si. Det er å bringe de objekt som vasker romlig nærmt da objektet som skal vaskes. Til slutt vil jeg diskutere fenomenet som er mental forberedelse, som også kan være relevant i kontekst av rengjøring og den mer fysiske forberedelses - fasen.

Diskusjon og analyse av utstyr

Selvfølgelig, hva utstyr som er nødvendig eller mest beleilig varierer med hva slags rengjørings-stil man har. Og utstyr anvendt (og tilgjengelig) kan også variere med kontekst. Men jeg vil da diskutere min måte å rengjøre toalettet på, og hva utstyr jeg bruker, i en ordinær hverdagslig kontekst. 

Utstyret som da må bringes frem er:

1. En klut eller kluter for rengjøring av de øvre (vanligvis renere) deler av toalettet.

2. En klut eller kluter for rengjøring av de nedre (vanligvis skitnere) deler av toalettet.

3. vaskemiddel

4. mopp

5. Bøtte

6. Sprayflaske
7. Vaskehansker

Vedrørende punkt 1 og 2: Kluter, filler, eller mer generellt tøystoff, kombinert med vann og såpe, er da en effektiv metode for å fjerne skit og urenheter i fra toalettets overflate. Finnes det noen andre type objekt enn tøyfiller som er mer effektiv for å rengjøre overflater og objekt? Man kan jo utføre tankeeksperiment der man forestiller oss andre typer objekt som middelet for å rengjøre. For eksempel, en sko, en grein, en vindu, et fat, en politiker, månen, et smil. Alle disse objekt vil være mindre effektiv, mindre praktisk, mindre beleilig, og/eller mindre hygienisk, enn da bruk av tøyfiller, kluter, vaskefiller. Og de fleste av disse jeg har listet vil være absurde og umulig å anvende! Men kanskje det finnes et type objekt som er mer effektiv, beleilig og praktisk enn tøyfiller, kluter, vaskefiller?. Hvis det er, så skulle en tro at menneskeheten hadde tatt dem i bruk, men det som faktisk anvendes av menneskeheten er jo stort sett tøyfiller, kluter, filler. For å si det litt kleint, så kan man si at gjennom generasjoner av feilprøving, eksperimentering og erfaring er det kommet frem til at kluten er det beste objektet for å rengjøre overflater (sammen da med også andre middel som såpe, vann, et par hender selvfølgelig). Men hva vil fremtiden bringe på dette området? Kanskje en fremtidig teknologi vil erstatte vaskekluten? Hva vil vi anvende i år 2100 for å vaske toalettet? 

En annen essensiell del er da at kluten er våt eller fuktig. En våt fille er vanligvis mer effektiv når det gjelder å fjerne urenheter i fra overflater enn en tørr fille. Og en fille som er våt med vann iblandet såpe er mer effektiv enn en fille bare iblandet vann. Så man har da fillen som essensiell for rengjøring, og noe annet som er essensielt er da fillens tilstand eller modus, det vil si, at den er fuktig eller våt.

Ihvertfall, en mulig ordning og organisering av vaskefiller er da å ha visse vaskekluter dedikert eksklusivt til toalettet. Og kanskje da også egne vaskekluter til de renere deler av toalettet, og egne vaskekluter til de skitnere deler. Ihvertfall, disse kluter anvendes da bare til toalett. Man har andre kluter til for eksempel vask av kjøkken, vasken og andre overflater som er generelt renere enn toalettoverflatene. En slik separasjon av kluter har da med hygieniske hensyn å gjøre. 

Vedrørende punkt 3: Når det gjelder vaskemiddel så er det essensielt å overholde etiske prinsipper og påbud. Det beste alternativet når det gjelder vaskemiddel, når man tar etiske prinsipper i betraktning, er veganske vaskemiddel. Disse er vaskemiddel som ikke er testet på dyr, og ofte er rimelig miljøvennlige (dog om miljøvennlighet er etisk forsvarlig i enhver sammenheng kan betviles, for eksempel i kontekst av det å redusere vilt-liv - lidelsen)

Vedrørende punkt 4: Man bringer også da frem en mopp for å tørke opp vannrester rundt toalettet etter at man har vasket ferdig toalettet. 

Vedrørende punkt 5 og 6: Det som kan være hendig er da en sprayflaske. Enten en ferdig blandet (med såpe) kjøpt i butikken, eller da en spray man har hjemme som man fyller med såpevann. Man bringer også da frem en bøtte med varmt eller lunkent vann.  

Disse ulike artikler finner man da frem i fra deres faste plasser, og bringer nært toalettet som man skal vaske. Jeg vil nå diskutere og analysere nettopp disse handlinger som konstituerer forberedelses - og klargjørings - steget.

Diskusjon av selve forberedelses - akten

Jeg deler da selve forberedelses - akten, eller kanskje rettere sagt aktene, opp i:

1. Vurdere og beslutte hva rengjøringsutstyr man trenger å anvende.
2. Klargjøre utstyr
   - 2a. Fylle vann i bøtten.
   - 2b. Fylle vann og såpe i sprayflasken.
   - 2c. Plassere en moppefille på moppestangen.
   - 2d. Putte på vaskehansker.

3. Bringe rengjøringsutstyret man har besluttet å anvende i fra sine faste plasser til objektet som skal rengjøres.

Vedrørende 1: Altså, avhengig av hva situasjon man er i, hva person man er, hva rengjøringsstil man foretrekker, og hva objekt som skal rengjøres, så vil kanskje hva utstyr man trenger variere. Man trenger da å se klart for oss hva slags situasjon man er i, og hva objekt som skal rengjøres, etc., for å da finne det rette og mest passende utstyret. Når dette er avgjort, så vil det neste steget være å klargjøre utstyret man har valgt å anvende.

Vedrørende punkt 2:

2a) Man må da fylle vann i bøtten. For å fylle vann i bøtten så plasserer man bøtten under springen, skrur på knotten på springen som frigjør vann, og hvis bøtten er plassert rett under tappen hvor vannet kommer ut, så vil vannet ende i bøtten. Når det gjelder temperaturen på vannet så er det bra hvis det er varmt nok til å eliminere bakterier, og jo varmere det er, jo lettere er det å fjerne urenheter. Men samtidig må det ikke være så varmt at det gjør vondt å plassere hendene i det. Så man må finne en middelvei når det gjelder temperatur.

2b) Man blander da noe såpe (enten den nå er hjemmelaget eller kjøpt) med vann, og plasserer dette i sprayflasken. Eller alternativt, anvender en kjøpt sprayflaske med ferdigblandet såpevann i.

2c) Man fester en ren moppefille på moppestangen.

2d) Man putter på vaskehansker. Min rutine er at jeg begynner med å putte på vaskehansker før jeg begynner å behandle det andre utstyret, da det andre utstyret kan være urent i fra forrige vask. Hvis utstyret er urent i fra forrige vaske, for eksempel bøtten eller selve sprayflasken, så gi disse en rengjøring for man begynner å bruke dem.

3. Når utstyret man har besluttet å anvende er klart til bruk, så bringer man da utstyret til objektet man skal vaske. Man bringer det så nærme at man har det rett forsiden av en selv i selve vaskingen. Innen en armlengdes avstand, så å si. 

Vedrørende mental forberedelse

Som sagt, en mental gjennomgang av hva man trenger og hvordan man skal gå frem i vaskingen av toalettet, før man setter i gang å vaske, kan gjøre vaskingen mer organisert, systematisk, mer i tråd med etiske retningslinjer, mer behagelig for en selv, og mer kostnadseffektiv. Denne blogg-serien som dette blogg-innlegget er en del av, er jo da et eksempel på en mental gjennomgang av rengjøring, og da spesielt rengjøring av toalettet.
        

En annen essensiell del av mental forberedelse er da også å kunne ha en realistisk holdning til arbeidet sitt, og til dets resultater, og til sine egne evner, begrensninger og kanskje urealiserte potensial, i kontekst av å vaske toalettet. En aksept av hvor rent man kan gjøre toalettet, og en styrke til å gjøre det renere hvis man har mulighet til det. Som ellers i livet kan det være klokt å ha i minnet visdomsordet eller bønnen:

Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å det jeg kan, og visdom til å skjønne forskjellen.   

Man trenger selvfølgelig ikke ha en tro på Gud for å bruke denne kontemplasjonen. Andre varianter av denne er da i fra Stoikeren Epictetus(som i sin ungdom var slave, og hadde nok av denne grunn selv rikelig erfaring med dritt av den ene og andre sorten):

"Some things are up to us and others are not."

"What, then, is to be done? To make the best of what is in our power, and take the rest as it naturally happens."

"And to become educated (in Stoic philosophy) means just this, to learn what things are our own, and what are not."

Dette gjelder også da aspekt ved toalettet, sanitære forhold og rengjøring.

                               Rengjøring av toalett del 2

Dette er da del 2 i blogg-serien "Rengjøring av toalett", hvor jeg nå vil diskutere og analysere det steget i rengjøringsrutinen som er skifting/bytting av klær; Det vil si: Skifte til mer passende klær for rengjøring, i fra mindre passende eller upassende klær.

Steg 1. Bytte i fra fritidsklær til arbeidsklær, eller mindre passende klær til mer passende klær.

Jeg pleier å skifte til en bukse, overtrøye, sokker som jeg anvender til arbeid, inkludert da vasking og rengjøring av toalett. Klær som er utrange, som muliggjør en viss fleksibilitet er bedre å arbeide i enn klær som ikke er slik. Klær som ikke hindrer en i å bevege seg i ulike posisjoner og kroppsstillinger. Som ikke hindrer ens smidighet og mykhet. Klær som for eksempel er fullstendig upassende for toalett-vask er en rustning, en romdrakt eller bunad! Selvfølgelig, disse kostymer vil ikke være et problem for flertallet! Men det finnes da mer upassende ordinære klær og . Altså, for eksempel, dressbukser, trange dongeribukser. Man kan også gjøre det helt naken, dog dette kan være til sjenanse og ubehag for andre som oppholder seg i nærheten og ikke kan unngå å observere deg. Morsomheter til siden, så er poenget her at visse type klær vil være mer behagelig og effektive i utførelsen av vask enn visse andre typer klær; Så å ofre en liten tanke til hva klær som passer best til hva en holder på med, uansett hva det nå er, kan være en fordel når det gjelder, blant annet, reduksjon av ubehag og maksimering av bevegelsesfrihet og effektivitet.

En annen funksjon når det gjelder det å ha et eget antrekk til arbeid og vask er da å hindre spredning av bakterier, skit og urent materiale. Et antrekk man spesifikt anvender til vask og rengjøring, og intet annet, et antrekk man bytter til når man setter igang å vaske, og tar av seg etter at man er ferdig å vaske, kan da være viktig vedrørende det å ikke overføre bakterier, urenheter, skit og lignende til områder og overflater; altså, et antrekk man kun anvender til arbeid vil da hindre at man sprer bakterier til allerede rene steder, som for eksempel kjøkkenet, soveværelset, andre personer.

Grunnen til dette er at i selve rengjøringen man gjør, så vil det kunne overføres bakterier, skitt, urenheter i fra overflatene man vasker til da klærne man bruker når man vasker og rengjør. Så i selve rengjøringen så blir ens klær, de man anvender til å rengjøre i, skitten. Disse klær sine overflater vil bli urene, for eksempel via da spruting av vaskevann som er skittent. altså, spruting på klærne i selve arbeidsakten. Med sprut av urent vaske-vann eller toalett-vann så inkluderer jeg her da alt av ulike størrelser, i fra sprut bestående av en eller to mikroskopiske dråper, til da det å få hele skyllebøtten i hodet, så å si. En annen måte urent materiale kan overføres er da via en direkte kontakt mellom overflatene på ens klær, på den ene siden, og noe av overflaten på toalettet, på den andre.

"You know an odd feeling? Sitting on the toilet eating a chocolate candy bar" - George Carlin

Man kan da gå igjennom et eksempel på bakterieoverføring, overføring av urenheter og skit, via da ens klær, hvis en unnlater å bytte i fra arbeidsklær til et annet plagg etter at man har rengjort:

La oss da tenke oss at person A har rengjort et toalett. A sin rutine er da at han ikke har et eget plagg for rengjøring, der i blant rengjøring av toalettet. Det plagget han utfører vaske - rutinen sin i, er da det samme plagg han anvender for alle andre typer rutiner, og eventuelt mer eller mindre eksepsjonelle hendelser som bursdager, begravelser, legebesøk, etc. Han anvender da samme plagg for tilberedelse av mat, når han hviler i sofaen, når han pusser tennene, etc. (Og jeg forutsetter jo her da at A ikke vasker de klærne han rengjør i, etter at han har rengjort; Hvis dette er noe han gjør, så er det jo ikke problematisk å anvende det plagget han rengjør i til andre rutiner!)

Men la oss da si at i utførelsen av rengjøringen av toalettet så spruter urent vaske-vann eller toalett-vann på plagget til A. Nå er plagget til A urent. A gjør seg ferdig med rengjøringen av toalettet, som nå er rent. Men A skifter da ikke til et annet antrekk, i fra antrekket han har anvendt for å vaske toalettet. Dette betyr da at han nå går med et urent antrekk, med bakterier, skit som stammer i fra toalettet. A bestemmer seg for å hvile etter toalettvasken og ligger seg, med de skitne klær, på sofaen. Med da denne kontakten mellom A's skitne klær og sofaputenes overflate, så overføres skit til sofaen. Man kan så tenke oss at A har et barn, la oss kalle barnet B, og på et visst tidspunkt så klatrer B opp i sofaen. B's hender kommer da i kontakt med sofaens urene overflater, og B får skit og bakterier på hendene. B stikker så hendene i munnen, som barn ofte gjør, og får da urenheter i fra toalettet inn i kroppen, som kan være mer eller mindre skadelig for B's helse.

Her er da et eksempel på hvordan unnlatelse av bytting av klær kan være med å spre urenheter, parasitter, bakterier, virus, støv og generellt usanitært materiale.

“When you're in the shit up to your neck, there's nothing left to do but sing.”

― Samuel Beckett

Et viktig spørsmål er hvor involvert og oppmerksom man skal bli i sporingen og lokaliseringen av slike potensielle kjeder av bakterie - overføringer. Ekstreme instanser av økt oppmerksomhet imot sanitære forhold finner man jo hos mennesker som lider av tvangstanker eller lignende, der det er en manifestasjon av en usunn og irrasjonell frykt for urenheter, bakterier, støv (dette er en bare en form for tvangstanke selvfølgelig!, ens besettelser kan jo ta andre former som ikke har noe med sanitære forhold å gjøre) Her er bekjeftigelsen med urenheter tatt overhånd og manifesterer seg i irrasjonelle retninger. Så i da rengjøring generelt, og kontemplasjon av usanitære og sanitære forhold, så er dette noe å være oppmerksom på. Man kan ende opp med å "se" bakterier og urene overflater der det ikke er bakterier og urene overflater. Dette gjelder også i forbindelse med ens klær, plagg og klesplagg - rutiner.

Et spørsmål man kan stille seg er for eksempel: Hvor urene blir ens klær i forbindelse med vasking av toalettet? Dette kommer jo an på ulike forhold, selvfølgelig. Det å holde seg i sjakk når det gjelder ens uro og nervøsitet for urenheter er alltid noe å ta hensyn til; Regelmessig vurder din egen mentale tilstand, hvis man lokaliserer mer eller mindre sterk nervøsitet, frykt eller angst for urenheter, så må man stille spørsmålet om den er grunnløs og irrasjonell, om det er mer hensynsfullt og moralsk forsvarlig å fokusere på andre mer viktige ting, og om den ikke stemmer overens med den reelle sanitære status, så å si.

(Her er en link til et studie som ble gjort vedrørende sprut i fra toalett i forbindelse med urinering. Dette er selvfølgelig et annet tema enn det jeg diskuterer ovenfor, men er kanskje noe fjerntliggende relevant da det inneholder studie av spruting i kontekst av toaletter. Dog man kan også stille spørsmålet om ens skattepenger anvendes rett når forskning har et slikt relativt tullete objekt som dette studie!. Forskning basert på rette verdier er essensielt for å gjøre verden til et bedre sted, og noe av de retteste verdier forskning kan ledes av er reduksjon og eliminasjon av lidelse, dog dette er et tema for en annen artikkel og kanskje en annen type blogg.)